BR 1917-1945

Bærum Roklubb ble stiftet 31.7.1917. Initiativtakeren, dr. Peter Torgersen, hadde en visjon om roing som folkesport gjennom roing i norske bruksbåter. Klubbens første båter var da også bindalsfæringer og oselvere. Allerede 9. september samme år arrangerte klubben sin første regatta med bruksbåter, i Holtekilen. Regattaen samlet 65 roere i 31 båter, samt et stort antall interesserte tilskuere.

Det nyvalgte styret hadde imidlertid tre viktige hovedoppgaver som måtte løses snarest: «1. Skaffe klubben en heldig beliggende tomt» «2. Oppføre et rommelig og praktisk båthus» «3. Tilveiebringe et hensiktsmessig båtmateriell» Tre oppgaver som under daværende forhold slett ikke var lette.

Etter en del forhandlinger vedrørende forskjellige tomter, som ikke ga resultater, henvendte styret seg til advokat Eskild Bruun på Kjørbo Gaard. Bruun tilbød uten betenkning klubben selv å velge den tomten den aller helst ville ha, på Borøen eller Kalvøen. Allerede neste dag, den 2. november 1917, var styret på tomtebefaring og valgte tomt på Kalvøyas nordøstre side. Valget ble godkjent av advokat Bruun som ga klubben gavebrev på tomten. Tegninger og overslag ble raskt utarbeidet, og medio desember startet grunnarbeidene. Oppfordringer i pressen til å yte bidrag til klubben innbrakte etter datidens forhold betydelige beløp, i tillegg til andre tilsagn om støtte til materialkjøp etc.

I april/mai 1918 ble det anskaffet 10 bindalsfæringer, 5 oselvere og hardangerfæringer, og den 23. juni kunne klubben innvie sitt første klubbhus.

Huset hadde båthall og garderober i 1. etasje, og i 2. etasje var det et forsamlingslokale på hele 11 x 20 m. På det meste hadde klubben ca. 800 medlemmer. I 1920 fikk klubben sin første innrigger og startet for første gang i løp for såkalte utenlandske båter. Etter hvert som disse båtene overtok mer og mer, sank medlemstallet. I 1921 deltok klubben for første gang i Landskapproingen med seier til det senere så sagnomsuste Konsalaget.

Roing i norske båttyper forsvinner til fordel for de utenlandske båttypene. I 1922, da Konsalaget vinner sitt første senior Norgesmesterskap, er medlemstallet sunket til 327.

Konsalaget fortsetter sin lysende seiersrekke med flere Norges-mesterskap på rad. Etter bortfallet av roing i norske båttyper, og overgangen til å bli en ren kapproingsklubb, mistet klubben flertallet av sine medlemmer. Derved sviktet det økonomiske grunnlaget for klubbens eksistens. Alle de norske båtene ble solgt for at klubben skulle klare sine forpliktelser. Men økonomien var så skral at det ble tvingende nødvendig å flytte inn til fastlandet.

I 1924 ga kommunen tillatelse til å flytte klubbhuset til sydspissen av Kadettangen. Huset på Kalvøya ble tatt ned bit for bit og fraktet til Kadettangen på isen vinterstid. Der ble det satt opp igjen, og 5. oktober 1925 kunne klubbhuset innvies for annen gang.

Bærums største restaurant i annen etasje, med øl- og vinrett, skulle bringe regnskapet i balanse, men dessverre gikk det ikke slik. Adgangen til restauranten ble belagt en ekstra avgift til idrettsplassen, slik at et restaurantbesøk ble altfor dyrt. De gode inntektene uteble. For å bøte på dette ble det i 10 år arrangert markeder med oppførelse av de gamle gode Sandviksrevyene, hvor flere av våre kjente revy- stjerner tok sine tidlige steg på de skrå bredder.

I 1931 ble klubbens nåværende regattabane, Kjørbobanen, etablert, med start midtveis i Slependrenna og med mål utenfor Mustads eiendom Sjøholmen ved Solvikbukta.

Etter å ha vært borte i 10 år kom Konsalaget på banen igjen med to nye mann på laget.

En rekke nye seire som kulminerte med klubbens første Nordiske mesterskap i 1934 ga et oppsving i medlemstallet og interessen for klubben. Men dette ga likevel ikke de positive utslagene på økonomien. Den utleide restaurantdriften mistet etter hvert sin vinrett, og klubbens leieinntekter kunne knapt dekke klubbens låneforpliktelser.

Den skrantende økonomien gikk ut over materiellet med hensyn til fornyelser og reparasjoner. Tallet på aktive roere var også synkende.

I juli 1936 skjedde det man hadde fryktet — det ble tillyst tvangsauksjon over båthuset og kommunen fikk tilslaget for kr 5 000,–. Varsel om flytting kunne komme når som helst, da det ryktes at Kadettangen skulle legges ut som badeplass. Klubben hadde imidlertid lykken på sin side. Det kommunale folkebadet på øya Danmark skulle nedlegges, og roklubben og kajakklubben skulle flyttes dit. Årlig leie ble satt til kr 300,–. løpet av sommeren 1937 ble det nedlagt atskillige dugnadstimer med snekring og maling. Men ikke alt ble ferdig før vinteren og måtte utsettes til 1938. 12. juni kunne klubben endelig innvie sitt tredje klubbhus, på øya Danmark, som skulle bli tilholdsstedet de neste 34 år.

Ute i Europa begynte det å se mørkt ut, og okupasjonen i 1940 fikk stor

innvirkning på rosporten i Sandviksbukta. Konkurranseaktiviteten og medlemstallet sank drastisk. Mot slutten av året kom okkupasjonsmaktens forordning «Den nye idrettsordningen», som resulterte i at klubben la ned all organisert trening og konkurranseroing. Derimot ble det mer fart i turroingen, og hver eneste helg hele sommeren 1941 var et eller flere lag på tur i Oslofjorden. Den 11. februar 1942 overtok nazistene Bærum Roklubb i henhold til «Idrettsførerens forordning av 20. mai 1941 om beskyttelse av norsk idrett». Med dette anså det lovlig valgte styret seg løst fra sine verv. I løpet av vinteren 41–42 hadde medlemmene meldt seg ut i fleng, etter underhåndsavtale med styret. Styret fortsatte imidlertid sin virksomhet i det skjulte i hele perioden, frem til klubben igjen kunne holde sesongåpning med flaggheising og «Ja, vi elsker» på idrettens dag den 3. juni.1945.

Det var mye som var blitt ødelagt i den treårsperioden klubben var på andre hender, og de følgende årene skulle preges av oppbygging av klubbvirksomheten. Men allerede i juni kom det invitasjon

fra Aalborg Roklub i Danmark, til 20 Bærumsroere om å ro sammen med danske roere i 14 dager på Limfjorden. En opplevelse disse 20 aldri har glemt.

Som en takk til de danske roerne samlet de sammen penger til anskaffelse av en firer innrigger langturbåt, som ble stasjonert på Danmark, til bruk i norske farvann for danske roere. En båt som ble flittig brukt helt til den ble flammenes rov i 1996. Limfjordturen ble på en måte også spiren til stiftelsen av Eldres Klubb i 1947. Samtidig ble også Rådet etablert.

BR 1917-1945

BÆRUM ROKLUBB